Hvordan bli kvitt kalk

Hardt vann er vann som har en verdi høyere enn åtte på den tyske hardhetsskalaen. Kalkproblemet har en nærliggende løsning: Naturlig bløtt vann! Og det får man ganske enkelt med et avkalkningsanlegg, f.eks. BWT Perla.

Kalk: En nådeløs fiende av vannrør, apparater og lignende.

For mye kalk i vannet har ikke bare virkninger som er visuelt uskjønne. Kalk blir særlig et problem der hvor vann varmes opp, fordamper eller fordunster. Varme fremmer kalkavleiringer. For eksempel i vannvarmere og vaskemaskiner, i kaffemaskiner og vannkokere, i varmtvannsberedere og varmtvannstanker, men også i varmtvannsrørene og hele drikkevannsinstallasjonen. Konsekvensene av dette: Apparatene må avkalkes oftere – ofte med aggressive, miljøskadelige midler – forkalkede varmtvannsrør øker energibehovet, og levetiden på vannførende apparater forkortes betraktelig. Hvis det legger seg for mye kalk i vannrørene, kan de bli skikkelig tette. Konsekvensen av dette:Høye reparasjonskostnader og dyre nyanskaffelser. Og ikke nok med det: Hardt vann fører også til økt forbruk av oppvask- og vaskemiddel. Det koster mye penger og er skadelig for miljøet.

Hardt vann: En ugjerningsmann når det gjelder skjønnhet og helse

Kalkholdig vann påvirker også kroppen vår: For hardt vann gjør håret glansløst og halmaktig, huden blir tørr og sprø, og pleieprodukter virker ikke like effektivt. Kalk gjør også at tekstiler som håndklær og badekåper samt klær og sengetøy blir sprø og ru. Det føles ikke så behagelig når håndkleet er stivt som en planke … Dessuten kan kalkavleiringer i varmtsvannskretsløpet ikke bare føre til at utstyret i huset fungerer dårligere, de utgjør også ideelle vekstforhold for bakterier som legionella. Dette er helseskadelig. Nok en grunn til å satse på varig kalkbeskyttelse.

Hvorfor er det blitt mer nødvendig enn før å beskytte seg mot kalk?

Det er først de siste 30–40 årene at for hardt vann er blitt et tema. I løpet av denne tiden er det ikke bare levemåten vår som har forandret seg, men det er også kommet økte krav til teknisk komfort. Det vil si at utstyret i hjemmet er blitt mer komplekst. Og jo mer komplekst det er blitt, desto mer utsatt er det for feil og problemer. Hvis man for eksempel betrakter et moderne fyringsanlegg, kan selv de minste avvik fra bør-verdiene ha en negativ innvirkning på funksjonsdyktigheten og effektiviteten. En av disse forstyrrelsesfaktorene er utvilsomt kalk.

To metoder mot kalk og hardt vann

Begrepene "kalkbeskyttelse" og "avkalkning" brukes ofte noe upresis om hverandre – men det er en forskjell. De teknologiene som brukes til disse to tingene, er grunnleggende forskjellige:

1. Alternativ kalkbeskyttelse
Alternativt kalkbeskyttelsesutstyr stabiliserer kalken i vannet ved hjelp av den elektrofysiske metoden. Mineralske stoffer som kalsium og magnesium blir værende i vannet, men de avleires ikke i rørledninger og varmtvannsberedere. Men hvis vannet kommer fra kran eller dusj, vil det fortsatt oppstå kalkflekker. Fordelen: Dette kalkbeskyttelsesutstyret fungerer helt uten regenereringssalt.

2. Ionebyttemetoden
For at vannet faktisk skal avkalkes, brukes den såkalte ionebyttemetoden. Med den blir de hardhetsfremmende kalsium- og magnesiumionene erstattet av natriumioner. Denne teknologien fjerner langt på vei de kalkdannende stoffene fra vannet og gjør hardt vann til sikemykt BWT-vann – med alle de fordeler som silkemykt vann bringer med seg.